Henriette

Jeg ble oppdratt til å hjelpe kundene hele veien til de går ut av døren, og enda litt til

Kanskje dette intervjuet burde ha skjedd på telefon. Det er der du vanligvis hører lyden av Henriettes stemme. Når du ringer kundeservice og ber om hjelp om alt fra retur av varer til nettbestillinger, snakker hun med deg. Du trenger ikke å spørre så mye, for hun hjelper deg gjerne.

“Begge foreldrene mine var selvstendig næringsdrivende, og min første frisørmester lærte meg at kunden alltid har rett. Kunden skal hjelpes helt til døren og lenger ned i gata om nødvendig. Så det ligger dypt inni meg å skulle hjelpe andre. Når enkelte kunder begynner å rope og smelle, ber jeg dem snakke høflig, og så finner vi alltid en løsning“, forteller Henriette.

Henriette er opprinnelig utdannet frisør og har også jobbet som pressekoordinator for et utstillingssenter. Fritiden bruker hun på oppdrett av tyske schäferhunder. Det er hun veldig god på og nesten berømt for innen hundeverdenen. Hun avler opp hundene sammen med sin mann og to andre familier.

Alt dette gjorde at Henriette fikk mindre tid til å ta vare på seg selv. Det ble tydelig da hun ble utbrent på grunn av stress og etter hvert sto uten jobb.

“Jeg har alltid vært følsom og trenger sikkerhet. En dag så jeg en ledig stilling hos DILLING – et familieeid selskap – som lette etter en ansatt til kundeservice. Jeg var overbevist om at de hadde de rette verdiene og var et riktig sted for meg. Så begynte jeg å undersøke. Jeg leste alt som noen gang hadde blitt skrevet om DILLING de siste 100 årene og sendte deretter en søknad om jobben. Jeg la også ved et bilde av meg og hundene mine, for det er den jeg er,“ forteller Henriette.

Siden 2015 har Henriette svart på kundetelefonen hos DILLING når noen trenger hjelp. Hun er fortsatt en svært følsom person, og noen ganger gråter hun, men det er ofte fordi en kunde har ringt og snakket en stund. Ikke på grunn av en levering, men fordi vedkommende er ensom.

“Slike samtaler kan ta 30-40 minutter, og selvfølgelig blir hun påvirket. Men det må det være rom for. Hvis de ender opp litt lykkeligere som følge av samtalen vår, så blir jeg også mye lykkeligere.“